Undertrykk ved asbestarbeid

Kapasitet, HEPA-filter og riktig drift
Undertrykksviften er en sentral del av en innvendig saneringssone, men det er ikke nok å sette inn en vifte og kontrollere at plasten trekker seg litt innover. Riktig undertrykk handler om flere ting samtidig: tilstrekkelig luftutskiftning, kontrollert luftretning, riktig filter, dokumentasjon og en vifte som faktisk har kapasitet til sonen den skal betjene.
Det er også viktig å skille mellom hva forskriften krever og hvilke nivåer Arbeidstilsynet anbefaler. Forskrift om utførelse av arbeid § 4-16 krever at det opprettes undertrykksone med sluseinngang ved innendørs håndtering av asbest når dette er nødvendig for å hindre spredning av asbeststøv. Opprettet undertrykk skal dokumenteres. Filter i undertrykksvifter og mobile støvsugere skal som minimum oppfylle HEPA-klasse H13 etter NS-EN 1822-1 eller tilsvarende.
Hva skal undertrykket egentlig gjøre?
Hensikten er først og fremst å sørge for at eventuell lekkasjeluft går inn i saneringssonen – ikke ut av den. Samtidig skal luften i sonen skiftes ut og filtreres kontinuerlig.
Her er det to forskjellige størrelser som ofte blandes sammen:
Undertrykket, som måles i Pascal (Pa), forteller hvor stor trykkforskjell det er mellom saneringssonen og omgivelsene.
Luftmengden, som normalt oppgis i m³/time, forteller hvor mye luft viften flytter og dermed hvor mange ganger luften i sonen kan skiftes ut per time.
Du kan altså ha en måling som viser undertrykk, men likevel ha for dårlig luftutskiftning i deler av sonen. Derfor må både trykk, kapasitet og plassering vurderes.
Arbeidstilsynet anbefaler at undertrykket ligger på 10–14 Pa og aldri under 5 Pa. De anbefaler samtidig minst 10 luftutskiftninger per time ved innvendig asbestsanering.
Asbestkompetanse AS anbefaler 20 Pa som et godt mål. ![]()
Hvor stor undertrykksvifte trenger du?
Utgangspunktet er ganske enkelt:
Lengde × bredde × høyde = romvolum i m³
Deretter:
Romvolum × 10 = nødvendig luftmengde per time
Har du eksempelvis en saneringssone som er 10 meter lang, 7 meter bred og 3 meter høy, blir regnestykket:
10 × 7 × 3 = 210 m³
For å oppnå 10 luftutskiftninger per time trenger man da:
210 × 10 = 2 100 m³/time
Undertrykksviften eller viftene må altså samlet ha kapasitet til minst dette nivået. Arbeidstilsynet beskriver samme beregningsprinsipp og anbefaler at viftene plasseres strategisk for å få effektiv luftutskiftning i hele sonen – lengst mulig fra slusen og helst omtrent 90 grader i forhold til denne.
I praksis bør man samtidig være klar over at oppgitt kapasitet på en vifte og luftmengden man faktisk oppnår i en ferdig saneringssone ikke nødvendigvis er det samme. Filtermotstand, tilsmussede filtre, avkastslanger, bend og andre forhold kan påvirke luftmengden.
Det er derfor fornuftig å ha noe kapasitet å gå på fremfor å dimensjonere anlegget helt på grensen. På større eller kompliserte soner kan det også være bedre å bruke flere undertrykksvifter for å få god luftbevegelse gjennom hele området.
Den rensede avsugsluften skal ledes ut i friluft.
Undertrykket skal også dokumenteres
Det er ikke tilstrekkelig å vite at viften går. Forskriften krever at opprettet undertrykk dokumenteres.
Arbeidstilsynet anbefaler måling før oppstart, etter arbeidsøkter, ved arbeidsdagens slutt, ved spesielle hendelser og før saneringssonen tas ned. Dette kan gjøres ved manuell avlesning og registrering eller med en undertrykksmåler som logger målingene kontinuerlig.
En god undertrykksmåler er derfor ikke bare et varsel dersom noe går galt. Den gir dokumentasjon på hvordan sonen faktisk har fungert gjennom prosjektet.
HEPA H13 eller H14 – hva er forskjellen?
Forskriften er tydelig på minimumskravet: HEPA-filter klasse H13 etter NS-EN 1822-1 eller tilsvarende er tilstrekkelig som filterklasse i undertrykksvifter og mobile støvsugere som brukes ved asbestarbeid.
H14 gir en enda høyere filtreringsgrad:
| Filterklasse | Minimum effektivitet ved MPPS | Maksimal gjennomtrengning |
|---|---|---|
| H13 | ≥ 99,95 % | 0,05 % |
| H14 | ≥ 99,995 % | 0,005 % |
Klassifiseringen etter EN 1822 tar utgangspunkt i filterets effektivitet ved MPPS – Most Penetrating Particle Size, altså den partikkelstørrelsen som er vanskeligst for det aktuelle filteret å fange.

Det betyr at maksimal gjennomtrengning gjennom et H14-filter er ti ganger lavere enn gjennom et H13-filter ved denne testen.
Men det betyr ikke at H14 automatisk er nødvendig ved asbestsanering. H13 er minstekravet i forskriften, og et korrekt dimensjonert H13-system kan derfor være helt riktig løsning. H14 kan være ønskelig der man vil ha en høyere filtreringsklasse eller der maskinen allerede er konstruert for dette.
Det viktigste er at filter og maskin hører sammen. Et tettere filter kan, avhengig av konstruksjonen, gi en annen trykkmotstand og påvirke luftmengden. Man bør derfor ikke bare sette et H14-filter inn i en maskin som er beregnet for et annet filter og anta at løsningen dermed er bedre.
Filtreringsklasse og luftkapasitet må vurderes som ett system. En H14-vifte som leverer for liten luftmengde til saneringssonen er ikke en bedre løsning enn en korrekt dimensjonert H13-vifte.
Når skal HEPA-filteret byttes?
Her er det viktig å skille mellom forfilteret og selve HEPA-filteret.
Forfilteret tar mye av den grovere belastningen før luften når det dyrere hovedfilteret. Arbeidstilsynet anbefaler at forfilteret skiftes minst én gang per dag når utstyret er i bruk, og brukt grovfilter skal behandles som asbestavfall. God oppfølging av forfilteret bidrar samtidig til å redusere belastningen på HEPA-filteret.
For selve HEPA-filteret finnes det ikke et tilsvarende generelt krav i forskriften om at det skal byttes etter et bestemt antall dager eller måneder.
Hovedfilteret bør derfor følges opp etter produsentens vedlikeholdsrutiner, brukstid, filterstatus og maskinens faktiske ytelse. Når et HEPA-filter fylles med partikler øker motstanden gjennom filteret, og viften må arbeide mot et større trykkfall. Til slutt vil dette påvirke tilgjengelig luftmengde.
På moderne undertrykksvifter kan filterstatus og driftstimer gjøre denne oppfølgingen betydelig enklere. AlbaFlow-serien vi leverer viser blant annet filterstatus, viftehastighet, driftstimer og serviceinformasjon direkte i displayet.
På flere av våre H14-filtre er veiledende bytteintervall oppgitt til årlig eller 1–2 ganger per år, avhengig av filtertype og bruk.
Ved intensiv bruk, høy støvbelastning eller krevende prosjekter kan et filter måtte skiftes tidligere. Det sentrale er at utstyret fortsatt leverer den luftmengden og filtreringen som løsningen er dimensjonert for.
Ikke slå av viften så snart saneringen er ferdig
Undertrykksviften har også en viktig funksjon etter at selve demonteringen er avsluttet.
Arbeidstilsynet anbefaler luftrensing i 12–24 timer etter rengjøring, fortsatt med minst 10 luftutskiftninger per time. Hvor lenge dette er nødvendig vil blant annet avhenge av sonens størrelse, viftekapasitet, type asbest og hvor forurenset området har vært.
Etter dagens regler skal det også gjennomføres luftprøver etter arbeid i en innvendig saneringssone med undertrykk og sluseinngang. Dersom det er opprettet undertrykk, skal dette opprettholdes under etterkontrollen.
Undertrykksutstyret bør derfor planlegges for hele saneringsforløpet, ikke bare timene hvor asbestmaterialet faktisk fjernes. Oppretthold undertrykket frem til det foreligger tilfredsstillende resultatet fra luftprøver.
Det er hele løsningen som teller
En god undertrykksløsning består ikke bare av en stor vifte. Kapasiteten må passe til volumet, luftstrømmen må fungere gjennom hele sonen, filtrene må være riktige og i god stand, og undertrykket må kunne kontrolleres og dokumenteres.
Hos Asbest Utstyr leverer vi undertrykksvifter i flere størrelser, HEPA-filter, forfilter, avkastslanger og undertrykksmålere til profesjonell sanering og miljøarbeid. Vi kan også hjelpe med dimensjonering dersom du er usikker på hvor mye kapasitet et prosjekt krever.



















